Tyggis i rumpa?

Flekker på klær er kjedelig, og tyggegummi på klær er nesten enda verre. I alle fall helt til nå. For nå har jeg funnet noe som fjerner tyggisen på en grei måte.

Egentlig har vi en regel her i huset, at tyggegummi bare får være tre steder.

1. I pakken

2. I munnen

3. I søpla

Dessverre er det ikke alltid samsvar mellom liv og lære, og i helga havnet altså en stor grønn tyggisklyse tilfeldigvis oppå et bord, og minst like tilfeldig ble en liten prinsesse i rosa tights sittende akkurat der...

Jeg har tidligere prøvd tips om å legge plagget i fryseren, og så skrape vekk tyggisen etterpå. Jeg har ikke god erfaring med dette rådet, men tipper at dette kan variere med hva slags stoff det er og hva slags tyggis det er.

Men denne gangen henta jeg neglelakkfjerneren.

En bommullsdott og noen dråper... Så var det bare å gni litt.

Vips! Så var all tyggisen borte.

En runde i vaskemaskinen etterpå var nødvendig for å fjerne lukt osv, men tightsen er helt fin igjen.

Jeg kan selvsagt ikke gå god for at dette virker på alt og alltid, men det er verd et forsøk. Tipset er herved overbrakt, og det er hundre prosent gratis.

Ha en strålende onsdag ellers. Her er det regn og tåke.

Gleder meg til helga - da blir det nemlig "lov" å henge opp litt adventslys i vinduene.

Det kan vi like!

Lag en krans og ovnstips!

Kanskje du synes jeg er rar, men jeg synes faktisk at ved er vakkert. Jeg liker de harmoniske fargene, det trauste materialet.

Og jeg liker at det kan omgjøres til god varme i huset.

Herlig!

Men dessverre synes jeg at glasset på ovnen vår blir svart veldig fort. Heldigvis finnes det gode råd, og jeg deler gladelig ut tips, helt gratis!

Riv ut et par sider av en avis, drypp bittelitt salmiakk på avisen og gni vinduet rent.

Det tar bare noen sekunder.

Vips, så kan du nyte SYNET av vedvarmen også.

Vakkert, spør du meg!

På vedstabelen min har jeg hengt en krans av naturmaterialer. Synes fargene passer så godt.

Denne er enkel å lage, i alle fall om du finner noen lange, bøyelige greiner.

Min krans er laget av en slags "slyngplante". Det var i alle fall en del greiner som slynget seg rundt helt vanlige trær ute i skogen. De "slenger seg" som tau fra det ene treet til det andre, og vikler seg rundt andre greiner.

Jeg starta med å lage en ring, og så "slynga" jeg resten av den lange greina rundt ringen.

Fortsett med flere lange greiner til kransen er tykk nok. Plukk vekk eventuelle blader.

Om du vil kan du pynte kransen med kongler, sløyfer, hjerter, stjerner og hva du vil.

Men ute på vedstabelen skal den få være akkurat som den er.

Helt naturlig.

Akkurat som veden...

Skilt før jul?

Min kjære og jeg har en felles hobby.

Vi lager skilt. Det er en omfattende og tidkrevende prosess med saging, pussing, maling, teksting, lakking, hulling osv... Alt foregår på hobbybasis, og på denne årstiden kan det bety saging og pussing i hagen med hodelykt siden det blir så fort mørkt på ettermiddagen. (Ja, vi ønsker oss en snekkerbod...!)

Mye arbeid altså, men kjekt også.

Og veldig artig for oss at de er populære. Nå før jul har vi veldig mange som vil ha skilt - enten til seg selv eller som julegaver.

I tillegg leverer vi til flere butikker.

Men nå har vi satt siste frist for bestilling med levering før jul - fredag 25. november.

Veldig hyggelig med omtale i en av Norges største blogger i dag, nemlig hos Emmeline. Ta deg gjerne en tur innom. Denne dama har en fantastisk blogg!

Og husk å være kjapp om du ønsker deg skilt før jul. Sjekk gjerne innom i nettbutikken.

Velkommen skal du være!

Lys i mørketida

Det blir mørkere og mørkere om dagene, og jeg må være bevisst på å glede meg over det som er godt og fint denne mørke tida.

Høsten har for eksempel vært veldig mild, og vi kjører fortsatt på sommerdekk. Noen tapre sommerblomster tviholder fortsatt på sin rolle som gledesspredere, og enn så lenge klarer vi oss uten snømåking og vinterdresser.

Foto: Event Lofoten

Dette bildet er fra Kabelvåg i Lofoten. Kan ikke si at jeg savner mørketida i nord, men nordlyset er svært vakkert. Og mørketid, lys fra "husan", varme fra menneskene og samhold i bygdene har sin helt klare sjarm.

I dag deler jeg et dikt av Helge Stangnes.

Jeg synes det er flott, og selv om jeg ikke bor i nord, kan jeg ha godt av oppfordringen om å tenne lys for andre, og bli med i "perlebandslenken" av lys...

God helg!

Lys langs en fjord

Det mørkne mot vinter som lenge skal vare

en sommar blei borte, en haust e på reis,

og leia e lagt der vi alle må fare

som tvungen turist på et år underveis.

Så fjern og så frostkald står stjern’ der ute,

men nærar e lysan der menneskan bor,

som glør gjennom natta fra rimgråe rute

skin perlebands-lenker av lys langs en fjord.

Og vi som blei fødd her og tidlig fekk sanne

at lyset og leiken har mørket som pant,

vi veit at den natta som ligg over landet

e pris førr en sommar som kom – og forsvant.

Men ingen treng sukke og vri sine hender

i lengt etter solskinn og varme i sør

så lenge som lysan fra nordnorske grender

førtell oss at her har vi søstre og brør.

Vi veit at den ætta vi kalle vår eia

i elsk og i armod har kysten bebodd

og tent sine lampe som fyrlys langs leia

tel merke førr folk som har segla og rodd.

Ja, lysan fra stuen langs verharde strender

i mørketidslandet har gått som ei bru

med spenn over fjorda – lik utstrekte hender

med varme og kraft tel å tåle og tru.

Så kom, la oss tenne små lys førr kverandre

som bål imot natt på ei vinterkald jord

der frosten skal vike når menneskevarme

får nå gjennom mørket – som lys langs en fjord.

Helge Stangnes